Tilbake
Startside







pulverapparat.jpg (154355 byte)

sofa.jpg (151415 byte)

Brannsikkerhet ved høyfjellshotell og turisthytter

Brannvernloven sier at et overnattingssted er å anse som et særskilt brannobjekt, og derfor settes det høye krav til eiere og brukere av slike bygninger. Men hvordan står det til med brannsikkerhet og beredskap i den norske fjellheimen hvor høyfjellshoteller og turisthyttene dominerer?

Dårlig sikkerhetsholdning

I skrivende stund er jeg fremdeles støl i kroppen etter å ha vært noen dager i Jotunheimen på telttur. For å dekke mitt behov for komfort la jeg veien innom et av de største turiststedene for å innta et annet måltid enn turproviant. Etter at jeg hadde fortært maten, tok jeg meg tid til å kikke litt rundt fra der jeg satt. Blant annet så jeg et brannslokkingsapparat som var vanskelig å få løs da det hang fast i en ledning som var viklet rundt.

Men det mest alvorlige var at den ene rømningsveien fra deler av gjesterommene var sperret av en sofa som interiørmessig passet bra foran dørene. Jeg gjorde resepsjonisten oppmerksom på forholdet, men ble møtt av en oppgitt holdning som om jeg var en brysom gjest. Etter å ha konstatert at også branninstruksen som var til oppslag inneholdt feil og mangler, forlot jeg stedet med en klar følelse av at teltet mitt var mer brannsikkert enn dette overnattingsstedet som paradoksalt var bygget på nytt fordi det gamle visstnok brant ned.

Eksempelet over viser at jeg som gjest var bevisst min egen sikkerhet, men at jeg ikke ble møtt med forståelse og velvillighet til å løse problemet. I tillegg til sikkerhetsaspektet stiller jeg spørsmål ved om ikke jeg som betalende kunde har krav på en bedre oppfølging av min henvendelse enn det jeg fikk. I kombinasjon av begge forhold er det intet som innbyr til at jeg selv vil velge, eller anbefale til andre, dette stedet i fremtiden. Slike uansvarlige holdninger vil i lengden ikke være holdbart for noen virksomheter, og et overnattingssted har i grunnen tapt når dets gjester blir satt til side til fordel for de ansattes eget forgodtbefinnende.

Sikkerhet på et høyere nivå
Gitt at hotellene i storbyene har sine bygningstekniske forhold og brannvern- organisasjoner i orden, kan det godt hende at gjester og ansatte der kommer lettere fra en brann- og evakueringssituasjon enn på tilsvarende steder i fjellet. I de fleste byer og tettsteder har hotellene lettere og raskere tilgang på hjelp fra offentlige etater, men i fjellheimen - særlig om vinteren, må en nok regne med atskillig lengre utrykningstid. Dette henger sammen med blant annet beliggenhet, avstand til stedet, vær og ikke minst årstid (fremkommelighet).

Overnattingssteder som ligger avsides til oppe i fjellet (eller andre steder) bør ikke bare oppfylle lovens krav, men faktisk overgå disse. Det bør utvikles en beredskapsplan for hvordan stedet selv kan greie seg best mulig uten hjelp i vesentlig lengre tid enn sine bransjekollegaer i lavlandet. En slik plan må være godt kjent av de ansatte, samt at gjennomgang og øvelser må settes på dagsorden.

Flere ressurser i byene
Om en brann av større omfang oppstår på et hotell i byene, kan man normalt regne med bred støtte fra offentlige etater etter kort tid. Det stedlige brannvesen kommer med sitt mannskap og utstyr, politiet etablerer skadestedsledelse for at innsatsen skal bli koordinert på best mulig måte, samt at saniteten jobber med å gjøre de riktige medisinske prioriteringer slik at skadede personer får rett behandling og eventuelt blir transportert videre til riktig sykehus/behandlingssted.

Slike ressurser og tiltak kan være vanskelig å få på plass i løpet av kort tid i fjellet, og det er derfor helt klart at høyfjellshoteller og turisthytter må ha i tankene at de selv må ligge på et høyere sikkerhetsnivå enn det som kan tenkes å være normalt andre steder. Man må i det minste oppfylle krav i forhold til gjeldende lover og forskrifter, og bildene i denne artikkelen viser at det er noe å ta fatt i på akkurat dette stedet. For sikkerhets skyld må jeg understreke at disse bildene er tatt på et tilfeldig sted, og representerer nødvendigvis ikke andre turisthytter her i landet.

Enkle tiltak
I vår moderne tidsalder kan det ofte være vanskelig å tenke på såkalte primitive ting som dekker våre fysiologiske primærbehov. Det blir imidlertid straks lettere å tenke på for eksempel kroppsvarme når turisthytta man overnattet på har brent ned, og man står der i Jotunheimen bare iført undertøyet med snø opp til knærne. Det er i slike tilfeller man ønsker seg noe så enkelt som et ullteppe og en kopp med varm drikke. Og kanskje er man så heldig at nettopp denne turisthytta i en annen bygning har like mange ulltepper i beredskap som de hadde senger i hovedhuset. Den sikkerhetsbevisste eier og driftsansvarlig vil kanskje i samme uthus også ha kokemuligheter (enkelt feltkjøkken), litt frysetørret mat og noen kopper man kan drikke varm sjokolade av. I ren ønsketenkning kan man også håpe på enkelt førstehjelpsutstyr, en båre til bruk for å frakte skadde personer til unnsettende helikopter, og kanskje noen lommelykter.

Det er altså ikke bestandig avanserte ting vi mennesker trenger når nøden er størst, men snarere noen enkle hjelpemidler til å klare oss med frem til vi får hjelp. Og det er blant annet dette overnattingssteder langt fra allfarvei bør ha i tankene når en beredskapsplan skal lages. Det er viktig å kunne tenke enkelt også på vanskelige ting!


Eivind Nilsen
Norsk Hotellsikkerhet