Tilbake
Startside

Registrering av gjester på hotell

I Norge er man pliktig til å registrere alle boende gjester når man driver overnattingssted, men vet vi egentlig om gjestene er den de utgir seg for å være?

Gjeldende praksis for de fleste hotell er at skandinaviske borgere ikke behøver å fremlegge pass eller annen identifikasjon når de sjekker inn på et hotell. Man stoler rett og slett på at gjesten er den han/henne utgir seg for å være, og at dette stemmer overens med de personalia som blir nedtegnet på registreringskortet. Men det viser seg fra tid til annen (eller oftere enn man er klar over) at gjestene ikke alltid er til å stole på i så måte.

Det kan i enkelte tilfelle få økonomiske konsekvenser for hotellet dersom man ikke har de riktige dataene på et registreringskort. Sett at gjesten finner ut at han ikke vil betale, så har man altså ingen å sende regning til heller. En sak uten korrekte personalia vil jo også ofte bli henlagt av politiet dersom man velger å anmelde forholdet. Når dette er sagt må det også nevnes at det faktisk finnes metoder for å finne ut av hvem som har bodd på et rom selv om de oppgitte personalia er uriktige.

Det kan være vikarierende motiv for å skrive seg inn under falsk navn når man bor på hotell. Bl.a. vil kriminelle som er etterlyst av politiet neppe skrive seg inn med alle personalia korrekt utfylt, og noen frykter at ens ektefelle skal få greie på at en bor på akkurat dét hotellet i en helt annen by enn det som først ble fortalt.

Etter å ha jobbet med hotellsikkerhet i 10 år, har undertegnede opplevet det meste av det som kan skje på et overnattingssted - også hva angår falske personalia på registreringskort. F.eks. var det en som forsøkte seg med Donald Duck med bopelsadresse i Andebyveien 13. Det hele sto forresten i stil med vedkommendes stemme da han hadde et par heliumballonger som han stadig vekk inhalerte fra mens han sto i resepsjonen og forsøkte å sjekke inn. Vedkommende ble raskt sjekket ut på gaten.

I et annet tilfelle hvor det var oppgitt uriktige personalia på registreringskortet, kunne det har gått riktig ille for vedkommende selv. En yngre mann hadde sent på kvelden sjekket inn på hotellet med det formål å ta sitt eget liv. Ved innsjekk oppga han, med unntak av fødselsdato, alle personalia uriktig. Etter å ha kommet inn på rommet svelget han et stort antall piller og la seg ned i sengen. Men han begynte å angre, og greide så vidt å ringe sin mor og fortelle hva som var skjedd og hvilket hotell han var på før han endte i koma.

Midt på natten kom derfor moren i all hast sammen med politiet for å finne sønnen slik at han kunne bringes til legevakten. Men hotellets datasystem hadde ingen registrert med det navnet som ble oppgitt, og byens søsterhoteller ble derfor kontaktet for å høre om han bodde der, men med negativt resultat.

Vi valgte derfor å gå manuelt igjennom alle registreringskortene (flere hundre stykker) for å se om det var deler av de nedtegnede personalia som stemte overens med de som ble oppgitt av moren, og vi endte opp med ett rom hvor fødselsdatoen stemte. Rommet ble låst opp og den unge mannen ble fraktet rett til legevakten i politibilen - det var ingen tid til å vente på ambulansen.

Dette med å forlange gyldig identifikasjon av skandinaviske gjester når de sjekker inn på overnattingssteder i Norge er altså ikke så vanlig, men kanskje bør en se på gjeldende praksis likevel. Skal sikkerheten gå på bekostning av gjesteservice og vennlighet? Hvor går egentlig denne balansegangen? Mye er basert på kultur og sedvaner innen hotellnæringen, men jeg tror nok at det om noen år vil bli vanlig å måtte vise legitimasjon når man sjekker inn på hotell.


Eivind Nilsen
Norsk Hotellsikkerhet